Reisebrev - New York City

Nå har det allerede gått en uke siden vi kom tilbake til Lubbock etter noen fine dager i NYC. Vi var stort sett heldige med været, det var kun de to siste vi virkelig kunne kjenne vinteren bite i både kinn og lår. Så her kommer et aldri så lite reisebrev. Jeg kan så absolutt tenke meg å reise tilbake ved en senere anledning.

Tirsdag 9.1.18

Dagen startet med en melding fra Norwegian om at flyet var fire timer forsinket. Jeg begynte allerede å stresse litt med crossfit-timen som jeg hadde booket for onsdag morgen, men etter litt om og men bestemte jeg meg for å prøve å rekke 7:30-timen likevel. Da vi omsider kom til Gardemoen ble vi spurt ut om bagasje og formål med turen hele to ganger før vi fikk stige om bord. Der ble vi stående på bakken enda en time før det enorme maskineriet endelig lettet og vi kunne sette snuten mot Statene.

Flyturen gikk egentlig greit for min del, jeg fikk sovet en god del og timene gikk egentlig ganske fort. Dessverre tok visum-kontrollen rimelig lang tid og transporten til hotellet tok godt over en time. Klokken hadde nesten bikket 4 onsdagsmorgen da to trøtte Mia-er endelig kunne la hodet falle på en myk hotellpute.

Onsdag 10.1.18

I transporten til hotellet begynte jeg å forstå at det spøkte litt med en tidlig treningsøkt, og jeg fikk utsatt den til klokken 12. Det tok meg rundt 5 minutter å rusle bort til crossfit-boksen, EVF CrossFit Columbus Circle. Den kan så absolutt anbefales! De har også en boks på Upper East Side forresten.

Etter en svett økt og litt mat i magen kom vi oss omsider ut i finværet. Vi ruslet ned til 5th Avenue og tittet litt på Trump Tower før vi kom oss opp i Top of the Rock. Litt av en utsikt!

Da vi hadde kommet oss tilbake til hotellet og en nyankommet, soon-to-be-bursdagsbarn Karina, ruslet vi bort til en restaurant i nærheten og spiste middag. Det ble en tidlig kveld da tre av oss slet litt med jetlag.

Torsdag 11.1.18

For min del startet dagen på EVF klokken 9. Etter frokost kom vi oss ned til Staten Island og tok gratisferjen forbi frihetsgudinnen. Været var nydelig og sikten god, men ferjen vi hadde forvillet oss inn på hadde ikke utendørsdekk (eller hva det nå heter). Ferjen tilbake hadde derimot det, og bildene ble nok litt bedre derifra.

Etter en kjapp lunsj på en pizzasjappe ruslet vi ned til the Wall Street og deretter til Ground Zero. Etter å ha beundret bassengene som er satt opp der tårnene sto, bestemte vi oss for å dra innom museet. Det ble en sterk opplevelse, med mange grafiske og fysiske innslag. Som alltid når jeg oppsøker slike minnesmonumenter og museer blir jeg uvel og tømt for energi. Det satt nok en ekstra støkk i oss alle, og i mangel av bedre ord må jeg si at det var en veldig flott og verdig måte å dele med omverdenen de fatale timene i september 2001.

På veien hjem fant vi, til min store glede, en gjenglemt juledekorasjon!

Vi ble ikke lei pizza til lunsj og kjørte likeså greit på med pizza til middag også. Restauranten heter Masseria dei Vini og hadde både god mat og god vin.

Fredag 12.1.18

Formiddagen ble brukt på MoMA, eller Museum of Modern Art. Jeg hadde hørt mye positivt i forkant og var egentlig ganske spent, selv om øynene mine ikke akkurat er kunst-trente. Helt ærlig, så var det litt skuffende. Det var mer innslag av det jeg vil kategorisere som rart enn interessant, så skulle jeg valgt igjen hadde jeg nok heller dratt innom the MET, men det får heller bli neste gang, si. Jeg er jo ikke akkurat spesielt begeistret for edderkopper heller, så jeg må ærlig innrømme at denne karen ikke akkurat ga meg en varm velkomst. Åpne armer, ja, men ikke fanken om jeg lar meg omfavne av slike.

Bildet over derimot, er litt mer etter min smak.

Det kom en kraftig regnskur etter hvert så vi valgte å heller tilbringe timene inne på en kafè enn å rusle rundt i vanndammer.

Etter en liten time på hotellet kom vi oss ut til en veldig fin restaurant for middag. Litt stivt, men det var virkelig verdt det da maten kom på bordet! Restauranten heter Ocean Prime New York og kan virkelig anbefales.

Klokken 20 var det duket for broadwayshow, og som de ubesluttsomme surrekoppene vi kunne være til tider, ble showene utsolgt en etter en foran øyene på oss. Selvfølgelig i stor grad selvforskyldt, men vi klarte likevel å gripe tak i 4 billetter til Chicago. Og for en opplevelse! Med god koreografi og klokkeklare sangstemmer suste de 180 minuttene for avgårde. Skal du til NYC, er virkelig et slikt show å anbefale!

Broadway by night må jo også oppleves!

Lørdag 13.1.18

Hipp hurra for Karina! Min kjære studievenninne fra NTNU fylte 23 år og dagen ble startet med sjokolade cupcake på sengen. Deretter bar det ut for frokost og en fin, men etter hvert litt for kald, rusletur i Central Park, som for øvrig viste seg å være mye nærmere enn først antatt. Erle kom også og vi ruslet opp til the MET og de kjente trappene fra TV-serien Gossip Girl som majoriteten av oss har nistirret på opptil flere ganger. Som den blogg-fotografen jeg har blitt, måtte jeg selvfølgelig tvinge mine kalde venninner til å sitte på trappen så jeg fikk knipset et par bilder til dere. Vel bekomme!

Da kvelden kom spiste vi nydelig sushi på Haku og kvelden endte med bar-hopping til (i hvert fall hva jeg vil kalle) sent på natten, eller tidlig morgen, alt ettersom hvordan du velger å se på det.

Søndag 14.1.18

En rolig dag for de fleste av oss. Mia og jeg tok turen til China Town. Kulden tvang oss etter hvert inn på både en og to kafeer og timene gikk egentlig ganske fort. Karina kom oss i møte og vi ruslet innom noen butikker før vi kom oss tilbake til hotellet. Det ble en tidlig kveld for oss alle, spesielt for Mia og jeg som måtte opp allerede i 2-tiden for å rekke flyet tilbake til Texas.

Det ble en veldig fin tur og selv om Tokyo fremdeles er den storbyen som har overrasket meg mest, ga absolutt New York City også mersmak. Og før jeg glemmer det, frokosten ble hovedsakelig konsumert på Morning Star som lå et steinkast unna hotellet, Hotel The Watson. Hotellet hadde en helt grei standard og var nær både T-banestasjonene Columbus Circle (59th Street) og 57-Street.

Håper dere får en fin uke, vi snakkes plutselig!

Mia Olea Vettestad

Mia Olea Vettestad

My name is Mia Olea Vettestad. I'm an engineering student, majoring in Cybernetics and Robotics at NTNU Trondheim, Norway. I spent my 4th, and second last, year of college at TTU in Lubbock, Texas. This blog mostly contains my experiences from a year abroad.

-->