Reisebrev - Grand Canyon
Hei! Som tidligere nevnt rakk vi en snartur innom sørsiden av Grand Canyon mens vi var i Las Vegas. Værgudene var ikke helt på vår side, men det kunne så absolutt vært verre. Gradestokken viste flere plussgrader og regnbygene var aldri lange eller særlig kraftige. Jeg sjekket selvfølgelig værmeldingen og pakket deretter, så gummistøvler, regnjakke, ull og superundertøy holdt meg varm og tørr stort sett hele turen. Det finnes jo ikke dårlig vær, bare dårlig klær, og det gjelder selvfølgelig utenfor Norges landegrenser også. Fjellstøvlene mine står derimot og støver ned i boden hjemme (usikker på om de er på Nøtterøy eller i Trondheim for øyeblikket), så noen særlig lang fjelltur ble det ikke. Å forville seg ned til bunn av dalen uten godt fottøy, GPS, mobildekning eller støttestaver sto ikke akkurat øverst på ønskelista, så det sto vi pent over. Jeg hadde derimot med meg en ekstra genser, ullsokker og vann, så litt forberedt kan jeg skryte på meg å ha vært.
Dag 1, altså lørdag 10.03.18, ble vi hentet på hotellet allerede før syv om morgenen og etter et lite buss-skifte satte vi kursen mot Arizona. Inkludert to stopp (en dopause på rundt 20 min og en lengre spisepause) tok vel kjøreturen rundt 5-6 timer. Arizona har litt penere natur enn det jeg har sett av det Texas har å by på så langt, såpass kan jeg innrømme. Etter et stopp ved et utsiktspunkt ble vi sluppet av på overnattingsstedet. Et ganske sjarmerende sted spør du meg, men jeg er litt usikker på om det kan kalles et hotell. Kanskje motell er mer riktig? Uansett, det gikk gratisbusser fra dette overnattingsstedet flere ganger i timen, som blant annet fraktet oss til Bright Angel Logde, et av de mest populære utsiktspunktene.
Dag 2 bestemte vi oss for å gå den snaue amerikanske mila til Bright Angel Lodge. Stien er asfaltert, går for det meste langs kanten av Grand Canyon og gir utallige muligheter for å forevige utsikten. Liker du å ta bena fatt ville jeg tatt meg tiden til å gå, 1.6km er jo ikke akkurat utmattende. Etter at jeg hadde fått knipset et hundretalls bilder på veien til, og enda flere på Brigth Angel Lodge, snudde vi og rulset tilbake. Noen vil kanskje påpeke at tempoet mitt heller burde beskrives som traving, men da velger jeg å forsvare meg med mine lange ben.
Bussen hentet oss klokken 16 og deretter var det så og si strake vegen heim (eller til Las Vegas da), sett bortifra en liten matpause litt over halvveis. Er du over 25 og har lappen, er det kanskje best å leie bil selv, men for vår del var dette en meget god og ikke så fryktelig dyr løsning. Skulle du være interessert, så bestilte vi denne turen. Vi bodde foresten på Yavapai Lodge, og som bildet under viser kan du være helt trygg på innsiden av motellrommets fire vegger. Men da har jeg kanskje bablet nok for denne gang, så jeg skal la dere få nyte bildene i fred.
Må bare skyte inn at dette er en såkalt elk (nei, det var ikke en skriveleif det der, jeg mente ikke å skrive elg), som kanskje kan minne om en blanding av et rådyr og en elg. Hva dyret nå enn kan beskrives som, så brydde det seg i hvert fall ikke nevneverdig om at en tobeint nordmann listet seg innpå for å forevige lunsjen for bloggen.
Siste kommentar fra meg nå, lover! Ekornene kan visst være ganske aggresive og det er satt opp flere varsel-plakater der det advares mot ekornangrep hvis man skulle falle for fristelsen og mate disse søte små krabatene. Så til de som lurer, nei, det ble ingen belønning på denne karen etter at han frivillig stilte opp for bloggen. Da skal jeg avrunde sånn på ekte, og tillater meg selv å krysse fingrene for at den mulige regjeringskrisen ikke blir så krise likevel. Adíos!
