Reisebrev - Colordo Springs
Heisann! Nå er vel påsken vel overstått for de fleste, og april har allerede meldt sin ankomst. Min påskeferie var vel egentlig spring break som var for to uker siden, men andre påskedag var i det minste forelesningsfri. Skulle jo bare mangle etter at jeg hadde en 210 minutters eksamen på selveste påskeaften, si. Nå har jeg skrevet meg litt bort, som jeg ofte gjør. Dette innlegget skulle jo bli et reisebrev fra Colorado Springs, så løst og fast kan vi prate om siden. Bendik kom kjørende fra Denver 21. mars og vi fikk noen fine dager i Lubbock sammen før jeg slo følge på tilbakeveien.
Lørdag 31.03.18
Rett etter eksamensslutt klokken 13:30 spiste vi en kjapp lunsj før Bendik satte seg bak rattet og jeg tok plass i passasjersetet. Ulempen (eller fordelen, alt ettersom) med å være under 25 i utlandet er at leieprisen på bil dobles, så passasjersetet ble min faste plass resten av turen. Jeg pleier jo som regel å finne drømmeland rimelig kjapt i alt av kjøretøy, men en ulyttet, eldre episode av Lørdagsrådet holdt oss (eller meg da) våkne de første timene og deretter var det gjort. Vi kjørte gjennom New Mexico, spiste middag på McDonalds rett ved grensen til Colorado og fant frem til hotellet i Manitou Springs rett før klokken 22. Vi bodde på the Cliff House som visstnok skal være hele to år eldre enn staten Colorado. Vi fikk en oppgradering, en voldsom en også, og endte opp med Crown Prince Ferdinand Suite. Jeg lar mine amatørmessige bilder tale for seg.
Søndag 01.04.18
Jeg var inne på tanken om å lure mamma og pappa, men slo det fort vekk da jeg ikke kunne komme på noe troverdig. Uansett, Bendik og jeg nøt en alle tiders hotellfrokost og tok en rolig morgen. Vi kjørte ned til Colorado Springs, fant en bruktbutikk med sportsklær- og utstyr og kunne sette kursen mot Manitou Springs igjen, en turbukse og et par ullsokker rikere. Bendik fikk skiftet og vi ruslet den drøye kilometeren opp til Incline Basecamp. Er du interessert, kan du lese mer artig info her. Vi ble svette i hvert fall, det kan jeg love dere!
Manitou og Colorado Springs var dekorert med flott gatekunst. Jeg rakk kun å forevige et knippe av den.
Litt av en utsikt!
Å bestige 2744 trappetrinn i en starthøyde på 2000moh og en slutthøyde på 2600moh er tungt!
Utsikten fra toppen!
Heldigvis for oss gikk det en litt slakere vei ned, på 6,4km som ikke inneholdt trappetrinn. Det var leggene mine fornøyde med!
Etter toppturen kjørte vi innom Garden of the Gods, og priste oss lykkelige over at vi ikke måtte ta beina fatt for å nyte naturen.
Mandag 02.04.18
Igjen startet vi dagen med nydelig frokost i naturskjønne omgivelser. The Cliff House er ganske dyrt, men virkelig flott. Etter å ha pakket koffertene satte vi kursen mot Pikes Peak. På grunn av sterk vind, var de siste kilometerne stengt for besøkende (ja, du kan foresten kjøre helt opp til fjelltoppen), men vi fikk nyte litt ekte fjellutsikt likevel.
Etter en god lunsj og en liten rusletur i Colorado Springs kjørte vi mot Denver. Storbyen var ikke like sjarmerende som Colorado Springs, så jeg er glad for at vi valgte å tilbringe mesteparten av tiden utenfor Denver. Det jeg har sett av Colorado til nå, har tatt meg med storm, og jeg kommer gjerne tilbake. Vent! Jeg skal jo faktisk tilbake allerede i mai på ranch-ferie. Nå gleder jeg meg om mulig enda mer til det!
Vi snakkes plutselig!
