Reisebrev - Colorado Cattle Company
Onsdag 23.05.18
Jeg ble hentet på hotellet på formiddagen av en minibuss som tok meg og 5 andre gjester til ranchen i New Raymer. Etter en kjøretur på drøye to timer, svingte vi opp på et vakkert og idyllisk gårdstun. Vi fikk tildelt hver vår lille hytte, med eget bad, kjøleskap og, det beste av alt, utsikt rett mot en av innhegningene. Jeg kan godt venne meg til å våkne opp til synet av grønt gress og flotte hester!
Vi fikk en liten omvisning på gården og denne søte frøkna kalt Sammy forsto vel at jeg er over middels glad i katter og enset en mulighet for kos.
Klokken 18 var det tid for middag, og gjennom hele oppholdet var maten like god! Vi var en godt spredt gjeng sånn aldersmessig og fra første stund fløt praten lett. Etter middag møtte vi wranglerne (eller cowboyene om du vil), altså de som tok oss med på rideturene. Vi gikk en runde rundt bordet og delte hesteerfaringen vår, slik at wranglernene fikk en idé om hvilke hester som kunne passe våre ferdigheter.
Torsdag 24.05.18
Litt over syv torsdag morgen møtte vi opp ved stallen og ble vitne til at noen titalls hester kom galopperende ned åsen foran oss, med skyfri himmel i bakgrunnen. Det var rett og slett magisk!
Jeg fikk tildelt Ashley og etter kos og stell var det klart for frokost for de tobeinte. Klokken halv ti var vi tilbake ved stallen og klare for den første rideturen. Det gikk ganske rolig for seg og på veien hjem tok vi med oss tre kalver med mødre, som skulle vaksineres og merkes.
Etter lunsj bar det ut på en ny tur og vi møtte på oppholdets første klapperslange. Den ble tatt av dage før vi fortsatte bortover det grønne, langstrakte landskapet.
Fredag 25.05.18
Dag nummer to startet klokken åtte med stell og klargjøring av hestene. Ved stallen ventet derimot en ny hoppe på meg, da mistanken jeg hadde under gårsdagens andre ridetur viste seg å stemme: Ashley var halt, eller i det minste sår i høyre fremfot. Electra var en nydelig, liten, rødbrun hoppe som skrittet sakte, men travet og galopperte med god flyt. Perfekt med tanke på at vi fikk galoppert fra oss på fredagens lange ridetur.
Halv ti var vi i salen, klare for dagens tokt og vi var ikke tilbake ved gården før i halv fire-tiden, tror jeg. Lunsjpausen tok vi midt ute i ødemarka, omringet av kuer, kalver, okser og hester.
Da vi kom tilbake til stallen kunne de som ville øve på koordinasjon i arenaen. Det vil si, styre hesten i et åttetall rundt noen tønner i ulike hastigheter.
Lørdag 26.05.18
Klokken åtte fikk jeg et gledelig gjensyn med Ashley som hadde blitt bra i høyre fremfot igjen. Etter frokost bar det ut på min siste ridetur for denne gang. Vi møtte på en ny klapperslange som Thomas tok seg av og noen flokker med kuer og kalver som vi sjekket helsen til.
Etter lunsj kunne vi velge mellom en ridetur eller lek i arenaen. Jeg valgte sistnevnte da jeg aldri har flyttet kuer før. Seks av åtte gjester valgte å bli, så vi hentet inn seks kuer og fikk ulike oppgaver. Det var kjempegøy og akkurat passe utfordrende. Særlig spennende var det å se på hestene som visste akkurat hva de skulle gjøre.
Midt under leken forsvant Thomas, det viste seg senere at en klapperslange lusket utenfor arenaen. Veldig fornøyd med at jeg ikke møtte på den for å si det slik!
Søndag 27.05.18
Tid for hjemreise etter frokost. Jeg ville virkelig ikke dra. Å være på gjesteranchen ute i Colorados ødemark var så fredfullt og avslappende at jeg godt kunne tilbragt hele sommeren på samme sted. Så én ting er i hvert fall sikkert: hit må jeg tilbake!
