Phil and the Phresman
Nå har det gått en god stund siden sist jeg lot høre fra meg. Det er ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg har slitt med å finne tid. Så hvor skal jeg begynne? Vi har utvidet jentekollektivet med en firbeint frøken på 1 år. Jeg har slitt meg gjennom to midterms og en midtermpresentasjon og enda venter en presentasjon i morgen. Utallige timer har gått med til skolearbeid, hvor produktive de har vært får være en annen sak. Sist men ikke minst, jeg har deltatt på min første crossfit-konkurranse.
Det er sikkert flere av dere som drar på smilebåndet nå, for ja, jeg har klart å overtale min hundefrelse roommate til å være fosterhjem for en skjønn rødtopp. Hun flyttet inn forrige onsdag og oppfører seg stort sett strålende. Jeg har selvfølgelig latt meg friste av tanken på å adoptere Callie, men fornuften slo raskt inn (så ingen grunn til hjerteinfarkt nå, Pusur. Ingen skal invadere kongeriket ditt.) og jeg kan herved konstatere, svart på hvitt, at jeg ikke skal troppe opp på Gardemoen med kattebur på slep i midten av desember. Og ja, når vi først er inne på det. Flybilletter hjem er bestilt og jeg vender snuten hjem allerede 12.desember.
Midtermene har vært tidkrevende nok som de er, de fortjener så absolutt ikke å få et eget avsnitt viet til seg, så de hopper vi glatt over. Nightmare on Mac Davis derimot! Hva er dette tenker du kanskje? Jo, det viste seg at crossfit-senteret jeg trener på arrangerer en årlig konkurranse rundt Halloween. Det er en lavterskelkonkurranse og i år hadde de tre kategorier: scaled (her stilte jeg og laget mitt Phil and the Phresman (mer og navngivingen senere)), rx’d (de skikkelig sterke) og masters (for de over 35).
Jeg kjente ikke så mange som skulle være med på konkurransen (rettere sagt ingen), så treneren min satt meg opp med et lag som trengte en jente til. Hvert lag besto av 2 kvinnelige utøvere og to mannlige, og i vårt tilfelle var det kun Phil som hadde konkurrert før, derav navnet. Og for en opplevelse! Synkroniserte wallballs gjør jeg ikke frivillig igjen med det første, ei heller synkroniserte burpees, men jeg hadde det faktisk så gøy at jeg allerede har lovet meg selv en gjentagelse neste år. Så fremtidige Mia: Hvis du er stresset over alt skolearbeidet og sier til deg selv at du ikke kan dra, husk at du lovte deg selv for ett år siden at denne konkurransen er verdt det!
