Når det utenkelige skjer
Mandag kveld ble lille Lubbock vitne til en forferdelig tragedie da en student skjøt og drepte en Texas Tech politmann på campus. Han løp fra åstedet og ble først tatt drøye 90 minutter senere. Campus gikk i lockdown. Store politistyrker ble tilkalt. En kone og to døtre fikk aldri pappa hjem. Tirsdag kveld ble det holdt minnestund på Memorial Circle. Mia, Grace og jeg dro. Det var vondt og vakkert på samme tid.
Jeg kan ikke se deg i øynene, Kan ikke møte blikket ditt. Den sorgen du bærer, Jeg ser den.
Blikket festes til bakken, Til brostein og grønt gress. Den smerten du kjenner, Jeg kan føle den.
Det kunne vært deg. Det kunne vært dem Som ikke fikk pappa hjem. Jeg vet at du vet.
Flagget svaier på halv stang, Stillheten er god og vond. Blomster får nye hjem, Det vi gir dem.
Sort for sorg, Blått for ham som ikke Er mer. Vi forstår det ikke.
Men jeg løfter blikket, Mine øyne streifer dine. Den sorgen du bærer, Jeg ser den.
