Kom mai du skjønne milde
Jeg må med ujevne mellomrom klype meg selv i armen og sjekke mail-innboksen atter en gang. Bare for å være helt sikker. Jeg er våken. Dette er ikke en drøm. Min største barndomsdrøm er faktisk booket og i ferd med å bli virkelig. Kan vi ikke bare spole frem til 23.mai da dere?
5 dager i slutten av mai skal jeg, uten å kjenne noen, bo på en vaskekte ranch to timer unna Denver, Colorado. Det er en såkalt working ranch, noe som vil si at besøkende får ta del i den daglige driften på gården. Fra hesteryggen. Det finnes vel ikke en bedre måte å starte sommerferien på, eller hva?
I mellomtiden lar jeg dere, så vel så mye som meg selv, få drømme dere bort i bildene Bendik tok da vi besøkte Los Cedros Ranch i oktober. Jeg gleder meg så mye at jeg nesten sprekker, og lover selvfølgelig å dele hvert eneste øyeblikk med dere når den tid kommer.
Bootsene er i boks, nå mangler bare hatten. Kom mai, du skjønne, milde!
