Fredag den 13.
Fredag den 13. april satte Mia, Kimberly og jeg kursen mot Palo Duro Canyon, med mål om å overnatte i telt ute i det fri. Bilen var lastet med god mat og varme klær og vi hadde ikke ofret en tanke til datoen før vi plutselig hørte et kraftig smell og halve panseret på Jeepen blafret opp i den mildt sagt kraftige vinden. Et sted midt mellom Tulia og Happy (to tettsteder mellom Lubbock og Amarillo) sto vi der, tre jenter og en valp, med en Jeep som manglet en krok og fare for å ødelegge den enda mer hvis vi bevegde oss videre på motorveien i den kraftige vinden. Så hva gjør vi nå?
En saktegående tur innom Tulia viste seg å være en bomtur på leting etter delen som hadde blitt ødelagt. Vi hadde ingen andre valg enn å fortsette, på sideveien, til Amarillo i bestefarstempo. Da vi endelig kom frem var det kaldt, fortsatt kraftig vind og regnbyger i lufta. Det begynte å mørkne og vi bestemte oss vel egentlig der og da for at teltet fikk bli i posen og foreldrene til Kimberly fikk tre overnattingsgjester.
Det ble kanskje ikke s’mores på bålet, men microovnen fungerte som en god vikar. Burger ble det uansett og i stedet for kortspill omkranset i soveposen, ble det Game of Life i en varm stue med tre hunder fykende rundt. Alt i alt ble den en koselig kveld, selvom det ikke ble helt slik vi hadde tenkt. Lørdagen ble uansett ganske så nært planlagt. Bilen ble fikset på morgenen og vi kunne dure bort til Palo Duro og gjennomføre turen til the Lighthouse (som for de spesielt årvåkne er den samme turen som Kimberly og jeg gikk i september).
