CrossFit og treningsglede
Jeg forsto meg aldri på ordet treningsglede. Jeg tenkte alltid at de som sa at de fant genuin glede i trening innerst inne var drevet av en form for tvang. Oppfattelsen ble forsterket etter en ungdomstid med spiseforstyrrelse og panikkangstanfall. Trening og mat ble min måte å straffe meg selv på. Panikkangsanfallene var mitt eneste verktøy for å takle det ukomfortable. Jeg trente, men fant ingen glede i det.
Jeg flyttet og begynte på universitetet. Jeg kjempet meg ut av spiseforstyrrelsen og gjennom panikkangstanfallene med god profesjonell hjelp, men trening forble noe jeg måtte gjøre. Helt uten glede. Helt til Guro dro meg med til CrossFit Trondheim. Jeg visste svært lite om treningsformen, men hadde inntrykk av at det kun var for de særdeles topptrente. Jeg kunne ikke tatt mer feil. Ja, det er fryktelig mange, svært spreke mennesker som driver med CrossFit, men det er også rom for alle oss andre.
CrossFit har fått et ufortjent dårlig rykte, men det ønsker jeg å gjøre noe med.
Etter at jeg satte føttene innenfor et CrossFit-senter for første gang i januar 2016, har jeg sakte men sikkert funnet ekte, genuin glede ved å trene. Aldri før har jeg blitt møtt av et så inkluderende, kunnskapsrikt og motiverende treningsmiljø. Aldri før har jeg vært en del av noe der alle er velkomne og der ingen løfter for lett eller løper for sakte. Aldri før har jeg gledet meg til å dra på trening hver eneste dag.
Ja, CrossFit innebærer flere teknikktunge øvelser, men hos alle CrossFit-sentre jeg har besøkt, har teknikk alltid kommet først. De aller fleste sentre krever et introduksjonskurs før du kan delta på vanlige timer. Kunnskapsrike og sertifiserte trenere følger med på hver eneste en, hver eneste økt. De er ikke redde for å be deg ta av noen vektskiver eller korrigere bevegelsen. Alle trenerne jeg har møtt har vært genuint opptatt av at jeg skal få en så trygg og god treningsopplevelse som mulig.
For å oppnå fremgang må vi utfordre kroppen. Gjennom CrossFit har jeg lært min egen kropp å kjenne. Jeg har lært å tråkke utenfor komfortsonen innenfor trygge rammer. Gode trenere har lært meg at det er greit å være ukomfortabel. De har hjulpet meg i jakten på en mestringsfølelse jeg aldri før har kjent maken til. Jeg har rett og slett blitt mer komfortabel med å være ukomfortabel, noe som hjelper meg hver eneste dag, ikke bare på trening.
Gjennom CrossFit har jeg, uten egentlig å være klar over det underveis, rustet meg mot panikkangstanfallene som pleide å ta mye plass i livet mitt. De ble ofte utløst av ukomfortable følelser jeg manglet verktøy for å takle. Samtidig som psykologen min lærte meg at det var “bare” angst, en falsk brannalarm, lærte CrossFit meg at det er OK å være sist (eller helt OK er det ikke hver dag, det er ikke alle dager jeg ønsker melkesyren velkommen). Verden raser ikke sammen dersom jeg ikke mestrer alt hele tiden. CrossFit har ufarliggjort det ukomfortable. Frykten for å få et panikkangstanfall preger ikke lenger hverdagen min. Og når det nå en sjelden gang skjer, blir jeg ikke redd. Jeg har løpt over målstreken aller sist så mange ganger, til high fives og klapp på skuldra, at det ukomfortable har gått fra å være umulig å håndtere, til noe jeg blir eksponert for så og si hver dag.
Mange har dessverre en misoppfatning om at CrossFit handler om å løfte tyngst mulig på kortest mulig tid, gjerne uten fokus på teknikk. Du må være forsiktig, man blir så fort skadet av CrossFit. Det finnes helt sikkert useriøse aktører innen CrossFit, som med alt annet, men etter over 2 år med denne treningsformen har jeg rukket å besøke sentre i 3 verdensdeler (Europa, Nord-Amerika og Asia), og alle har etter mitt inntrykk hatt samme visjon: å konstant utfordre medlemmenes komfortsone, innenfor trygge rammer. Teknikk kommer først. Alltid.
Som du sikkert forstår, er CrossFit for meg så utrolig mye mer enn en treningsform. Det er mitt fristed, et sted der jeg blir sett og heiet på, uansett om jeg har en god eller dårlig dag. Det er et inkluderende miljø som har vist meg at man kan ha et sunt forhold til kropp og sinn. Det er treningssentre strippet for speil, fordi vi blir lært opp til å kjenne etter selv hva som er god og dårlig teknikk. CrossFit har lært meg at trening kan være en veldig god medisin mot psykiske helseplager og at den eneste konkurransen og sammenligningen som betyr noe, er jeg mot meg.
Tror du fortsatt ikke på meg? Eller ønsker du kanskje å finne den samme treningsgleden som meg? Ta en tur innom Øya CrossFit, CrossFit Maxpuls, Monolitten CrossFit eller et CrossFit-senter nær deg. CrossFit er kanskje ikke for absolutt alle, og det er greit, men jeg vil tørre å påstå at det er en treningsform som passer for de aller, aller fleste. Bare våg å gi det en sjanse!
