Crofoot Ranch

Hei! Lørdagen som var gikk en stor drøm i oppfyllelse da jeg fikk være vitne til to vaskekte cowboyer i aksjon. Mia fant en fantastisk flott ranch, Crowfoot Ranch, drevet av en veldig gjestfri familie, som tok oss i mot med åpne armer lørdag morgen. Klokken 7AM for å være presis (ja, nå har jeg blitt så godt integrert at jeg til og med behersker 12timers klokke).

Etter en liten omvisning på det som må være kontinentets flotteste ranch fikk vi beskue sjefen selv i det han varmet opp en nydelig vallak ved navn Easy. Med kroppsspråk, tau i hånden (men ikke festet til hesten) og lyder hadde han en helt magisk kommunikasjon med det store firbeinte dyret. For ham var det viktig å varme opp hestene før de skulle ut på dagens oppdrag for å se an dagsform og motivasjon.

Deretter bar det inn i konas bil for å forflytte oss til kuene som oppholdt seg en 5-10 minutters kjøretur unna. Og da snakker vi store, kraftige kuer med horn. Dagens agenda var å flytte kuer og kalver til en mindre innhegning, splitte kalver og mødre, vaksinere de minste og deretter slippe voksene og barn ut på hvert sitt beite.

Men la oss sole tilbake til det mest magiske øyeblikket av dem alle. Da kuene kom brautende, lett joggende mot oss etter at vi hadde forflyttes oss inn i det som for minutter siden hadde vært de firbeintes beite. For bak den store flokken av sorte, vaggende dyr kom cowboyene. Med hatten på plass og tøylene løst plassert i den ene hånden travet de lett bak den store flokken med horn. Og for et syn! Alt gikk så harmonisk for seg og det var litt av en opplevelse å se samspillet mellom hest og rytter. Den ene hesten var kun 5 år og jeg ble mektig imponert over hvor rolige de to majestetiske dyrene forholdt seg blant de mindre majestetiske to- og firbeinte.

Helt siden min storhetstid i Pennyklubben, da pappa leste boken om Peer Werner Vogel og Cheyenne for meg (vi har sikkert rundet den to-tre ganger), har jeg drømt om å få oppleve et slikt øyeblikk. Og helt ærlig – det var enda flottere i virkeligheten enn i drømmene mine.

Og bare se på den soloppgangen da dere! Jeg blir helt målløs jeg!

Mia Olea Vettestad

Mia Olea Vettestad

My name is Mia Olea Vettestad. I'm an engineering student, majoring in Cybernetics and Robotics at NTNU Trondheim, Norway. I spent my 4th, and second last, year of college at TTU in Lubbock, Texas. This blog mostly contains my experiences from a year abroad.

-->