Å miste et kjæledyr
Pusur var aldri “bare” en katt. Han var og vil alltid være et fullverdig familiemedlem og nettopp derfor gjør det så fryktelig vondt å ta farvel. Å si hadet for aller siste gang.
Velger man å ta til seg et dyr, må man gjøre det med hele hjertet. Dyret skal være en selvskreven del av familien fra første stund, og det var Pusur hos oss. En høstdag i 2004, jeg tror det var en mandag, hentet vi den oransje pelsdotten hjem og siden har det vært oss. Som førstegangs-katteeiere hadde vi nok litt for løse rammer og det visste Pusur å utnytte. Det tok ikke lang tid før han hadde hele familien rundt poten. Men det var helt greit. Han kunne kreve så mye børsting han bare ville, han kunne være så sær i matveien som bare det, for han ga oss så enormt mye tilbake. Han møtte oss alltid med et vennlig mjau når vi kom hjem, strøk seg inntil leggene våre og viste tydelig fornærmelse dersom man unnlot å stryke han over ryggen. Han varmet fanget vårt, jaktet hårstrikkene mine og holdt oss med selskap til alle døgnets tider.
Nåde den som prøvde å slippe han ut (for ja, vi skaffet oss aldri en kattedør i løpet av de 14 årene, og skal jeg være ærlig tror jeg Pusur nøt muligheten til å kommandere oss rundt som sine personlige tjenere) uten å børste han skikkelig først. Han sa også tydelig i fra dersom han ikke var fornøyd med kos-innsatsen, og var ikke fremmed for å strekke labben etter deg, som for å si: Jeg tror ikke du er ferdig helt enda.
Pusur tok mye plass fordi vi ga ham mye plass. Han var et individ med mye personlighet og en du knyttet deg lett til. Jeg tror alle dyr har en personlighet og særegenheter, men vi må legge til rette for at det skal komme til uttrykk. Det er kanskje den aller viktigste oppgaven en dyreeier har. Det lærte Pusur meg.
Huset blir tomt uten den lille krabaten på snaue 4kg. Det blir stille uten hans stadige forsøk på å starte en samtale og det blir kaldt uten verdens beste venn på fanget. Men som de så fint sa i Valkyrien på NRK: “Sorg er prisen vi betaler for kjærlighet”. Jeg unner alle å ha en Pusur i livet sitt. For så mye kjærlighet og glede er verdt alle de tunge tårene.
